En underside fra Manskow.no

Til Manskow.no
- | - | - | - | - | - | -
- | - | - | - | - | - | -
- | - | - | - | - | - | -

Tronds Kameratestside

Sist oppdatert: 09.03.2019

Velkommen!

Velkommen til min kameratestside. Jeg har lagt inn omtale, testbilder og litt teknisk for alle digitalkameraene jeg har hatt og har hittil. På menyen øverst har jeg samlet sammen linker til interessante fotosteder, legg merke til at det dukker opp undermenyer for hvert av disse ved bevegelse over.

La meg presisere at dette er en svært uhøytidelig side for de glade amatører. Det finnes lassevis med kameratestsider der ute, og jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere med disse. Jeg kjører ikke noen proffe laboratoriestester, men tar testbilder i hjemlige miljøer som den mer normale bruker kanskje også vil kjenne seg igjen i. Mine "konklusjoner" er selvsagt også mine svært personlige meninger basert på mine egne oppfatninger. Jeg synes vel til mitt forsvar at en del seriøse testmagasiner også ofte er noe farget av egen smak og merketilhørlighet.

Håper du finner noe av interesse her.

Jeg har også lagt ut en del av mine favorittbilder, de kan sees her:

 

Hilsen Trond Manskow


Siste nytt

Januar 2019: Nytt kamerakjøp: Panasonic Lumix LX100 entusiastkompakt. Les mer under Omtale, Testbilder og nederst på denne siden..


Mitt hovedkamera

Etter en del tids irritasjon over dårlig ISO-egenskaper med E3 ble det på forsommeren 2017 anskaffet et pent brukt Nikon D7100. Håpet er å kunne få tatt litt mer kvelds- og nattbilder uten å drukne i støy. Større bildebrikke (APS-C mot FourThirds) hjelpe godt til der. Så nå ble det å lære seg et helt nytt kamerasystem fra bunnen, det tar nok litt tid å bli fortrolig med alle menyer, knapper osv. Men førsteinntrykket er godt, jeg liker det allered meget godt etter en del bruk i sommer.

Les mer under Omtale på menyen til venstre.

 

 

 


Mitt andre kamera

Etter et nokså greit førsteinntrykk av mitt første dSLR, E-400, kom raskt begrensningene til dette huset frem, og jeg fikk stadig mer lyst på et bedre hus. Objektivparken som etterhvert besto av de to kitobjektivene 14-42 og 40-150 ble supplert med 35mm makroen og telezoomen 70-300, som iallfall ga opplevelsen et løft, men dog med en bismak av et ikke altfor godt hus.  ISO-støyen har hele tiden plage meg, og jeg har ikke alltid vært like imponert over eksponeringen.  Etter nitid lesing av tester og omtale samt mye diskusjoner på kameraforum ble det derfor til at jeg plukket på øverste Olympushylle og investerte i toppmodellen, proffhuset E-3 i kitløsning med 12-60 SWD-objektivet i desember ’09 (tidlig jul i år..). Ikke fordi jeg først og fremst tregte enda et objektiv, men mer fordi E-3 er bygget som en panservogn, svært solig og med meget god værtetting. Jeg har alltid vært livredd for vann på mine kamera, og har alltid lynraskt puttet mine kamera i veska så snart første regndråpe har truffet panna. Det har til tider ført til en del uteblevne bilder. Når jeg da først skulle skaffe meg et allværskamera og så kjøre med objektiver som ikke tåler litt ruskevær ble det fristende å ta med 12-60’n. Og ikke nok med det, i tillegg til værtetting er dette et særdeles raskt objektiv med sin Supersonic Wave Drive-teknologi. Det hevdes fra seriøst hold at dette er verdens raskeste AF-kombinasjon, og etter kort tids bruk tviler jeg ikke. Dens AF er sykt rask, og en glede å jobbe med.

Grunnet mange oppgaver i det siste har det blitt altfor lite prøving og leking med nyervervelsen, men iallfall nok til en beskrivelse av førsteinntrykk. Les mer under omtale på menyen til venstre (Omtaler)


 

Mitt tredje kamera

Mitt tredje hovedkamera er for tiden Panasonic Lumix DMC-LX100, som jeg kjøpte i januar '19. Det har da overtatt plassen som mitt favorittkompakt etter LX7. Det må vel også kunne plasseres i kategorien avansert/profft kompaktkamera, da det er proppfullt av manuelle muligheter, og har mye av funksjonaliteten til et SLR. Siden Forgjenger LX7 har de nå gjort en drastisk økning av bildebrikkestørrelse, fra den likke kompaktbrikken til en FourThirds-brikke, den samme størrelsen som sitter i Panasonic og Olympus' systemkameraer. Dette bør gi en merkbar forbedring i ISO-egenskapene. Les mer om min erfaring med kameraet på menyen til venstre.

 


 

Mitt fjerde kamera

Mitt fjerde hovedkamera er for tiden Panasonic Lumix DMC-FZ200, Etter en tid med E3 på turer i skog, mark og ikke minst på fjellet har jeg kommet dithen at å gå på lengre turer med halvannen kilo speilrefleks hengende i høyrehanda samt ofte også 70-300 teleobjektivet i egen veske, blir noe tungt. Tankene gikk da av og til tilbake til tiden da forgjengeren FZ30 fra 2005 var daværende turkamera. Med betydelig støstørre brennviddeomgang og forbedret lysstyrke som et par viktige egenskaper ble det derfor et FZ200 på meg. Les mer nedenfor samt på menyen til venstre for omtale og testbilder.

 

 


 

Min digitale fotohistorie

Min digitale fotokarriere startet sommeren 2000, like etter vi fikk vårt første barn. Jeg innså da raskt at det ville bli en del fotografering, da jeg allerede var en stor fotoentusiast med mitt gode gamle Olympus OM-10 speilfefleks. Med småbarn huset kunne filmbasert kamera raskt bli en dyr affære. Den digitale kameraverden hadde ikke kommet altfor langt da, jeg husker Olympus hadde lansert sin C-2020-serie, et 2 MP kamera med 3x zoom, som også ble tilbudt på min arbeidsplass i daværende hjemme-PC-avtale. Det synes jeg var svært så klumpete ut, og avsto. I stedet falt blikket mitt på det nye lekre lommekameraet (vel å merke datidens lommeformat) C-960 zoom. Det var stilrent og kunne ligge i en litt romslig lomme eller i et beltefeste. Det hadde kun 1.3 MP, men jeg tok allikevel sjansen. I sommerferien året etter, i 2001, så vi fra feriehuset i Sverige stadig rådyr på åkeren på morgenkvisten, og jeg irriterte meg voldsomt over en slappe zoomen på kun 3x, godt vant som jeg var med speilrefleksen påmontert "reiselinsa" på 28-200. Etter den ferien ble så Olympus' nye ultrazoom C-700 bestilt. Det var ikke stort større en C-2020 jeg altså hadde sett hos kollegene, men allikvevel med en kraftig 10x zoom på 38-380 mm. Det var saker! Ferie- og naturfotografering ble straks svært artig. Det ble 2 sesonger med dette kameraet, før jeg ville ha høyere oppløsning og forbedret søker og LCD, som jeg så C-750 hadde fått. Det ble nye 2 sesonger med nok et flott kamera fra Olympus. Men er man entusiast, slitter man jo ikke å følge med i markedet.
Høsten '05 skulle jeg nemlig på en guttetur til Manilva Beach på Spanias sørkyst, og ville da gjerne ha noe nyere å boltre meg med. Det ble mye leting på nett etter kandidater, og jeg endte etterhvert opp med Samsung Pro815, som jeg leste alt forhåndsskrytet fra Samsungs nettsider, lenge før de klarte å få det ut i butikkene. Etter å ha sett noe svært støyfulle demobilder ble jeg redd, og avbestilte dette. Jeg fant da omtale av de to andre i den nye hybridklassen, Fuji S9500 og Panasonic FZ30. Ny intens studie av egenskaper og kritikk endte opp med bestilling av FZ30, noe jeg etter anskaffelsen ble meget glad for. Det ble knipset rundt 700 bilder på de 5 dagene i Spania, og jeg ble godt kjent med dette fantastiske kameraet. Les mer på knappen på menyen til venstre.
Det har også blitt flere kamera i ettertid, som du ser nedenfor. Jeg har ikke låst meg til én type kamera, jeg veksler mellom systemkamera, ultrazoom og kompakt, alt etter bruksområde og hva som er praktisk og/eller interressant.


Mine kameraer så langt:

 

Olympus C-960 Zoom C-960
Mitt første digitale. 1.3 MP, 3x zoom, Med batteritype standard AA var det greit å benytte et par sett oppladbare. ris. Til tross for den beskjedne oppløsingen tok jeg mage meget gode bilder, de beste lot seg til og med skrive ut i A4 uten at man kunne klage på skarphet i bildet. Jeg tipper Olympus' gode optikk har en del av æren for dette.

Ler mer under Omtale

Olympus C-700 UltraZoom C-700
Mitt andre digitale. Her var det blitt 2.1 MP og hele 10x zoom. Brennvidde 38 - 380 mm. Grunnet den kraftige zoomen var den optiske søkeren byttet ut med elektronisk, altså en miniatyr-LCD. Også dette kameraet benyttet AA-batterier. Bildekvaliteten var i kjent Olympusstil meget god.

Les mer under Omtale

Mustek gSmart Mini 2 gSmart Mini2
Med størrelse mindre enn et kredittkort og en snau cm tykt var det en liten sensasjon Mustek lanserte med gSmart Mini2. Det var da også ribbet for alt av fasiliteter, kun en liten LCD for bildeinfo, ingen blits og en søker som på en god dag fanget inn litt av motivet man siktet på...

Les mer under Omtale

Olympus C-750 Ultrazoom C-750
Mitt fjerde digitale. Oppløsning på 4 MP, Elektronisk søker med 180 000 punkter, som gir et rimelig godt bilde. Samme 10x zoom på 38 - 380 mm. Supermakro ned til 3 cm gjør dette til et glimrende insekts- og plantekamera.

Les mer under Omtale

Olympus Mju Mini Digital Mju-Mini
Mitt 5. digitale. Det fikk en rekke priser for sitt lekre design, og er også meget brukervennlig. Oppløsning er 4 MP, mens zoom er på beskjedne 2,2x. Minnetype xD-kort. Grunnet størrelsen og designet ble det ikke plass til optisk søker, men til gjengjeld er LCD'en meget skarp og god, selv i dagslys. Utendørs tar det flotte bilder, men i dårlig lys og innendørs sliter det med støy, da kameraet ofte velger høy ISO.

Les mer under Omtale .

Panasonic Lumix DMC-FZ30s FZ30
Mitt 6. digitale, mitt nåværende hovedkamera. Her har vi 8 MP, hele 12x zoom, tilsv. 35 - 420 mm i en innpakning svært likt SLR. Minnekort er SD og det har optisk bildestabilisering som hjepler til i dårlig lys eller kraftig zoom. IR-hjelpelampe hjelper også godt til for autofokus i dunkel belysning på nært hold. Et glimrende turkamera.

Les mer under Omtale

 

Nikon Coolpix P2 Mju-Mini
Mitt 7. digitale. Jeg ble litt lei av Mju Mini'ens begrensninger i dårlig lys, ved høy ISO, og generelt bildekvaliiteten, og bestilte derfor Nikons P2-modell i sommerferien 2006, da det var blitt anbefalt en rekke ganger av en lærd, og dessuten var priset ned grunnet utgående modell. Det var et godt kjøp. Bildekvaliteten er vesentlig bedre enn Mju Mini, det leverer mye mindre støy, har mange spennende funksjoner, og attpåtil WiFi for trådløs overføring.

Les mer under Omtale .

Olympus E-400
Mitt 8. kamera. Med min dilla på blomster- og insektsmotiv savnet jeg å av og til kunne fotografere litt i skygge og ikke så fullt opplyste kroker uten å måtte tenke på lav ISO. Da er det ikke til å komme utenom at speilrefleks har sin store styrke i nettop dette. Et knalltilbud på et E-400 med to objektiver ble avgjørende. Dette er fortsatt i skrivende stund det minste speilrefleks på markedet, og er utrolig lett og snertent. Det er faktisk merkbart mindre enn FZ30 ovenfor.

Les mer under Omtale.

   

Fujifilm F40fd Mju-Mini
Mitt 9. digitale. Siden min mor trengte nytt kamera og hadde svært lave krav, fikk jeg den gode ideen å la henne overta mitt P2, og forsøke noe nyere lommekamera selv. Jeg hadde lest en del test av F40fd, og ble imponert over deres Super-CCD med vesentlig bedre støynivå enn det meste av kompakte, samt en oppsiktsvekkende sterk AF-lampe med meget lang rekkevidde i mørket. Det er også flatt og slankt, mens P2 hadde et lite batterigrep samt utstikkende objektiv.

Les mer under Omtale

Olympus E-3
Mitt 10. kamera. Etter et par år med mitt første digitale speilrefleks, og oppdagelsen av en del mangler og svakheter, økte lysten på et bedre kamerahus. Og siden jeg etterhvert økte objektivparken til 4 stk., ble der lite aktuelt å bytte system og starte på bunnen. Jeg likte jo - og liker - det faktumat 4/3-staandarden betyr mindre og lettere kamerahus og objektiver. Prisen er også mye hyggeligere på disse enn de store konkurrentene. Etter svært mye informasjonssjekking plukket jeg tilslutt på øverste proffhylle i Olympus-serien, og havnet på E-3, med et 12-60mm SWD-objektiv.

Les mer under Omtale

   
Panasonic Lumix DMC-LX5 Fujifilm XP30


Oktober 2010
: Mitt 11. kamera. Reserve/lommekameraet F40fd har nå gjort tjenesten et par års tid. Det er på ingen måte noe dårlig kamera, snarere et av de bedre i klassen. Dog har jeg savnet bedre lysstyrke samt mulighet for manuelle innstillinger og om mulig enda bedre ISO-egenskaper. For to år siden kom Panasonic med entusiastmodellen LX3, som fikk svært god omtale i tester. Nå har etterfølgeren LX5 kommet, og med flere forbedringer av et meget godt kamera med bl.a. økt brennvidde fra 24-60 til 24-90, blitssko m.m fikk også dette konklusjoner som "highly recommended" i flere seriøse tester. Jeg så ingen annen utvei enn å investere...

Les mer under Omtale


Juli 2011: Mitt 12. kamera. Med lommekameraet F40fd kjøpte jeg etter hvert en rimelig undervannspose som jeg bl.a. testet i det utrolig klare vannet på Kreta. Det fungerte forsåvidt greit, men det var litt prakk å komme til knapper utover utløseren for å gjøre valg. Når vi så skulle til Danmark i juli '11, fikk jeg lyst til å knipse mer av barna under bademoro på stranden, og kom til å få med meg et Fujifilm XP30 på fergens taxfree-butikk...
Det er vann- og støvtettet og skal klare ned til 3m dyp, samt temperaturer ned til -10 grader. I tillegg påstås det å klare fall fra opptil 1.6m. Nå har ikke jeg for vane å slippe kamera, men greit å ha med...

Les mer under Omtale

   
Panasonic Lumix DMC-LX7 Olympus TG-2


Februar 2013: Mitt. 13. kamera. Etter et par år med min svært gode følgesvenn LX5 har jeg nå oppgradert til LX7. Etter en guttetur der en kompis hadde med sitt nye LX7 og jeg med mitt LX5 ble det naturlig nok en del sammenfallende motiver fra turen tatt med begge kameraer. Den største nyheten med LX7 er betygelig forbedret største blender både på vidvinkel og full tele. Der LX5 hadde F2.0 - 3.3 kan LX7 skryte av imponerende F1.4 - 2.3. Det er mildt sagt imponerende, og faktiske bedre lysstyrke enn mange speilrefleks/systemkamera kan stille opp med. Riktignok er det fremdeles en liten bildebrikke, men Panasonic har videreført sitt fornuftige valg av oppløsning og holder seg til "bare" 10 megapiksler, noe som jo er altfor høyt på så liten bildebrikke, men likevel svært mye bedre enn det store flertallet av kompakte som er med på megapikselhysteriet og kjører på med både 12, 14 og enda flere megapiksler.

Les mer under Omtale


September 2013: Mitt. 14. siste kamera. I sommerferien Danmark ble Fuji XP30 dratt frem i Kattegatsenteret i Grenå for å knipse litt rariteter nede i akvariumene. Etter et batteribytte (med nøye tørking av kamera både før og etter skiftet) fremsto det plutselig som et lite akvarium selv, da det svulpet vann fremme i objektivet, og det var ellers dødt. Det var da bare å erklære for druknet, og det ble ikke mer bade- eller undervannsfoto den ferien. Utpå høsten ble det derfor et nytt vanntett et, men skuffelsen over drukningsulykken og de svært puslete pakningene gjorde et nytt i Fujiserien uaktuelt. Ikke var bildekvaliteten mye å skrive hjem om heller. Det ble derfor Olympus TG-2 i stedet. Med dobbel sikkerhet på lukene for batteri og minne, samt største blender F2.0 ble det fristende. Det er så vidt jeg vet det eneste i tøffekamera-klassen med så stor blender, faktisk bedre enn storparten i normal kompaktklasse.

Les mer under Omtale

   
Panasonic Lumix DMC-FZ200 Panasonic Lumix DMC-LX100


April 2014: Mitt. 15.kamera. Etter at vi fikk oss egen hytte har det blitt enda mer turer i skog, mark og ikke minst på fjellet. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk tur med kun ett kamera medbragt. For det første tar jeg ikke sjansen, i fall det ene skulle feile, for det andre har mine kamera noe ulike egenskaper. Skal jeg på tur med potensielt mange naturopplevelser har det ofte blitt til at jeg har tatt med LX7 for "lett kameraføring" ved landskapsbilder samt ved litt mørke omgivelser da dets 1.4-blender da er god å ha. I tillegg har jeg ofte gått med panservognen E3 hengende i hånda, som regel med 70-300 teleobjektivet på for å være forberedt på fugler, dyr og annet som ofte er litt langt unna. E3 med dette objektivet er da drøye halvannen kilo, og det merkes godt etter noen timers rusling. På fjellbestigningsturer blir det litt vel tungt å drasse på. Etter å ha lest litt tester av Panasonics FZ200 superzoom ble jeg overbevist om at dette måtte være et supert turkamera for slike turer. E3 er et knallgodt kamera med optikken jeg har, både superraske AF-objektivet 12-60 og 70-300'n. Men F4.0 - 5.6 er ikke altfor lyssterkt på lang tele... Når FZ200 da for det første har brennvidden 25-600, og i tillegg største blender F.2.8 HELE VEIEN, dekker det altså samme brennvidde som de to glassene jeg har til E3, og med F2.8 også på full tele. Med et svært kompakt mål og vekt på knappe 600 gram var dette tingen. Jeg har jo god erfaring med forgjengeren FZ30 fra 2005, så det var også greit å holde seg til en kjent produktfamilie.

Les mer under Omtale


Januar 2019: Mitt. 16 og foresøpig siste kamera. Etter 6-7 år med kompakte LX7 ble det investering i arvtakeren LX100. Med betydelig større bildebrikke, opp fra kompaktbrikke til 4/3-brikke er det duket for bedre lysfølsomhet og ISO-egenskaper. Manuelle hjul for både blender, lukker og ekspneringskomensering, samt innebygget søker er ting vi umiddelbart falt for. Brennvidden har blitt noe redusert fra 24-90 til 24-75mm, trolig grunnet dne større bildebrikken. Men det bør likevel holde til turbruk der ikke telefoto er prioritert. Gleder meg til de føste prøvetudene, testbilder kommer etter hvert.
   
Kontakt meg | ©2019 Trond Manskow |

: