Omtale, Panasonic LX100
Det å drasse med seg minst ett kamera nær sagt hvor som helst har ikke avtatt for mitt vedkommende, og med nyanskaffede LX100 er det duket for enda med fotomoro en tidligere, med dets svært gode blender for lav belysning. Etter en del år med forgjengeren LX7 gikk jeg nå enda et hakk opp i ytelse. LX-serien har vært en suksess for Panasonic i entusiastklassen. De har alltid fått glimrende omtaler og testresultater hos en rekke fotomagasiner. Nå var ikke LX7 noe dårlig kamera selvsagt, men når Panasonic har brukt et par år på å gjøre et glimrende kamera enda bedre er det verd et nytt forsøk.
Som med LX7 har også LX100 en ring rundt objektivet for blendervalg. Det er svært brukervennlig å ha en slik direktevalgsring fremfor menyknapper/hjul. Men i tillegg har også LX100 fått et dedkiert hjul på toppen av kameraet med lukkertid. Og til overmål et hjul til for direkte valg av eksponeringskompensasjon. Dette gjør at det ikke er noen funksjonsvelger for de tradisjonelle valgene for PASM, samt Auto. På begge hjulene/ringene for blender og lukker er nemlig A et av valgene. Det betyr at om begge settes i A kjøres jo da full auto. Så er det bare å velge manuelt for enten blender eller lukker for hhv. blender eller lukkerautomatikk, eller begge deler for full manuellmodus. Dette kunne jeg virkelig like. I likhet med LX7 er det også brytere for AF og aspektforhold rundt objektivet, for AF er det AF, AF Makro og MF. Aspektforhold er som tidligere 3:2, 16:9, 1:1 og 4:3.
1-tommers brikken har 16 MP oppløsing, optikken går fra 24-75mm (ned fra 24-90 på LX7), med største blendere F1.7- 2.8. ISO-skalaen går fra 200 (kan utvides til 100) og opp til 25600, en økning på 2 trinn fra LX7.
En annen stor forandring fra LX7 er søkeren og blitsløsningen. LX7 hadde innebygget oppfellbar blits, men ingen søker. Det var derimot ekstrautstyr som jeg kjøpte, en høyoppløst søker som monteres i blitsskoen. På LX100 var det derimot gjort motsatt. Blitsen følger med i pakken som ekstern blits som settes i blitsskoen ved behov. Søker er da i stedet innebygget, der blitsen tidligere holdt hus. En svært kjærkommet løsning som gjør kameraet mer kompakt enn den ekstra søkeren på toppen, selv om hele kameraet er et nummer større enn LX7.
På toppen av huset har det kommet to knapper. Den ene er for Filter, der det da kommer opp diverse valg for kreative filtre, som tidligere lå på Scene-valget på modushjulet på LX7. Den andre knappen er kalt iA, Intelligent Auto, som ved trykk velger mellom Auto og Intelligent Auto, som har litt ulike egenskaper.
På husets bakside er det 3 Fn-knapper som kan konfigureres til ønskede funksjoner. Rundt menyknappen er de samme 4 valgene som tidligere; ISO, AF-område, hvitbalanse og selvutløser/serieopptak. Men der det tlidgere da var piltaster er det nå et rullehjul rundt menyknappen for raske valg. Veldig brukervennlig.
Den forholdsvis store blenderen på F1.7, pluss betydelig økt bidebrikkestørrelse bidrar til bedre egenskaper ved f.eks innebilder der man av og til ikke ønsker å bruke blits.
En første liten testtur med både LX7 og LX100 med testbilder langs ISO-skalaen avslørte at man kan gå godt og vel et par trinn høyere på ISO-skalaen bildestøymessig sammenliknet med LX7. LX100 er i skrivende stund helt nyanskaffet, så mer erfaringer får komme etter hvert. Førsteinntrykket er iallfall svært bra, dette kommer til å bli en god turvenn....
Testbilder
De første testbildene, herunder også iSO-duellen mot LX7 er å finne på menyen under Testbilder
Tester:
https://www.photographyblog.com/reviews/panasonic_lumix_dmc_lx100_review
