Hva slags kamera skal jeg velge?
Vel, det er vel det mest stilte spørsmålet som stilles på kameraforum rundt om. Nå finnes det ikke noe fasitsvar på dette, av flere grunner. For det første kommer det helt an på hva man primært ønsker å bruke kameraet til, dernest hvilke funksjoner man trenger, og ikke minst hvilke størrelse man er interessert i. De ha alle sine fordeler og ulemper, og jeg forsøker nedenfor å liste opp noen av disse innenfor hver av de kategoriene jeg mener er naturlig å dele opp i.
Lommekamera
Lommekamera er, som navnet tilsier, stort sett mulig å stappe ned i lomma uten at den revner. Selv er jeg sterk motstander av å stappe såvel kamera som telefoner i lomma, da de da ofte blir slitte og stygge. Men det er en annen sak. Fordelen med lommekamera er vel imidlertid kun størrelsen. Det må gjøres en rekke kompromisser for å få presset alt inn i et så kompakt hus, og det går da tilsvarende utover egenskaper. Batterikapasiteten begrenses av størrelsen på batteriet, de optiske egenskapene begrenses av den knøttlille optikken, og sammen med optikken blir ofte også bildekvaliteten begrenset av både optikken og størrelsen på bildebrikken. I kompaktklassen (alle kamera opp til speilrefleks) benyttes jo kun små brikker, men også innenfor disse er det forskjellige størrelser, og på de aller minste kameraene er det ofte da også brukt minst mulig brikke. Det får man da igjen i form av dårligere skarphet og mer støy i bildet. Blitsen blir jo nødvendigvis svakere jo mindre den er, og dermed også dekning og rekkevidde. Ironisk nok er det disse kameraene som er mest populære spesielt blant unge, som bruker det som festkamera. Da er det ofte mørke lokaler, og kameraet har de verste forutsetningene med dårlig lys, vanskelig å fokusere og dårlig blits. Ytterligere en ting man kan merke seg er at jo mindre kameraet er, desto færre muligheter for manuell styring av innstillinger er det som regel i denne kategorien. Automatikk er i utgangspunktet greit for de uerfarne, men det kan av og til være litt irriterende å ikke kunne styre enkelte ting som blender eller lukker. Brennvidden (zoomområdet) er som regel på rundt 3x, og hos de fleste spenner det fra 35-38mm til litt over 100. Husk forøvrig at en del av de minste ikke har fått plass til optisk søker og man er derfor er kun henvist til LCD'en. Det er ikke alltid like enkelt å se bildet godt i sterk sol, selv om en del kamera har fått lyssterke skjermer.
Oppdatert juli-08:
Som nevnt sliter de aller fleste med å takle bildestøy når ISO økes, og det gjør kameraene svært ofte når lyset avtar. Et hederlig unntak er Fujifilm, som med sin Super-CCD mottar mer lys per bildeelement på brikken, med svært mye bedre ISO-egenskaper som resultat.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|
Halvkompakt
Denne kategorien som jeg vil kalle halvkompakt dekker de som egentlig er litt for store til å dytte ned i en bukselomme (og godt er det...) da de som regel har en klump på siden der batteriet sitter. Det fine med det er at det gir godt grep og at det da er litt bedre plass til et større batteri. De passer derfor godt i en passende veske til å ha på beltet, f.eks. Optikken er det da bedre pass til, den kan da være større og med bedre egenskaper. Også denne klassen domineres av 3x zoom, men det er heller ikke uvanlig med et og annet kamera med 5-7x zoom. Det er også større sjans for å finne kamera med litt mer manuelle muligheter.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|
Kompakt ultrazoom
Her er vi over i en spennende kategori. Vi snakker da om mellomstore kamera med nokså kraftig zoom, som regel fra 10x og oppover. Disse kameraene har betydelig støtte optikk en de små, og dermed mye bedre egenskaper. 10x var en stund ganske standard, bl.a. Olympus lanserte tidlig sin C-serie med 10x zoom. Den hadde brennvidde fra 38-380mm Det er imponerende hvor kraftig zoom man har fått presset inn i relativt beskjedne kamerahus. Det er ikke så mange år siden et filmbasert speilrefleks med 400 mm objektiv strakk seg 30-40 cm, var relativt lite lyssterkt og tungt og uhåndterlig. Bildet her viser et Olympus C-750 Ultrazoom, med objektivet helt ute. Det var i sin tid det mest kompakte 10x zoomkamera på markedet. Etterhvert kom det en del 12x-kamera helt til Olympus lanserte SP-550 med svimlende 18x zoom. Frem til da hadde man hatt lite tilbud om vidvinkel mindre enn 35-38mm, og SP550 strakk seg helt fra 28 - 504mm. Etter dette kom så både Panasonic og Fujifilm med 18x-konkurrenter. Ulempen med meget kraftig zoom er jo da først og fremst at det er meget vanskelig å få skarpe bilder med håndholdt kamera og lang tele. En del av disse kameraene har derfor fått bildestabilisator som hjelper til med å motvirke bevegelser i eksponeringsøyeblikket. Det er flere metoder som benyttes, såkalt mekanisk stabilisering der selve bildebrikken flyttes i takt med bevegelsene, og optisk stabilisering, der noe av optikken flyttes for å gjøre det samme. Ekspertene mener at optisk gir best resultat.
Det er flere ulemper med karaftig zoom. Det må gjøres en del kompromisser for å få til en så ekstrem brennvidde på et svært kompakt objektiv. Det går derfor ofte utover skarphet i ytterpunktene av zoomen, kromatisk feilbrytning forekommer ofte osv. Kameraene i denne klassen benytter dessuten i hovedsak motorisert zoom, hvilket betyr en begrensning på antall step i zoomområdet, i tillegg til noe treghet under zooming fra vidvinkel til full tele. Det er da av naturlige grunner også en del oppstartstid på disse, da det tar noe tid å få skjøvete ut optikken ved oppstart. Mange kamera i denne klassen benytter standard AA-batterier. Det er en stor fordel, da oppladbare Ni-Mh-batterier er svært rimelige og har etterhvert fått særdeles god kapasitet. I startfasen lå de på rundt 1000 mAH, nå er det ikke uvanlig med opptil 3000 mAH, hvilket gir svært lang levetid. Det er også greit å ha ekstra sett, samt muligheten til å kjøpe standard alkaliske som en nødløsning.
Ultrazoom er meget hendige å ha med på tur, med så kraftig zoom kan man få til mange flotte naturbilder av dyr og fulger man ellers ikke ville kommet nær nok til. Men også landskap og bygninger kan jo være interessante å komme nærmere med noen knappetrykk. Det er mange meget gode kamera i denne klassen. Det man skal være oppmerksom på er at grunnet den ekstreme zoomen ville det ikke fungert med optisk søker, da denne ikke ville gjengitt søkebildet særlig nøyaktig. Det er derfor ingen optisk søker, men en elektronisk en i stedet. Det er rett og slett en knøttliten LCD, som viser det samme bildet som den store skjermen. Men siden man har øyet inntil ved bruk er man heller ikke plaget med sollys som bleker skjermen. Man har også all den samme bildeinformasjonen med innstillinger osv. på den lille skjermen, og trenger derfor ikke veksle mellom dem for å gjøre innstillinger. En ulempe med kun LCD-skjermer er at det kan være vanskelig å se søkerbildet i dårlig lys. Det er også høyst ulike oppløsninger på de elektroniske søkerne, men de beste, med rundt 230 000 punkter, er meget skarpe.
Når vi først er inne på innstillinger har de fleste ultrazoom de fleste muligeheter for å gjøre manuelle innstillinger hvilket gjør disse kameraene meget fleksible for de som vil prøve seg litt frem.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|
Stort ultrazoom
Her er vi over i den største klassen av ultrazoom. Det eneste som fortsatt kan kalles kompakt er den største akilleshælen også på disse, og det er bildebrikken. Heller ikke disse store kameraene bruker særlig store brikker, de er som regel like små som de kompakte kameraene. Det er litt fysiske regler som gjør dette. For å få et såpass ekstremt og kompakt objektiv til å fokusere på bildebrikken må den iallfall foreløpig være såpass fysisk liten. La oss håpe utviklingen kan komme til en mer tilnærmelse til speilrefleks hva brikke størrelse angår. Det er derfor en fordel å låse kameraet til lav ISO (100) for å unngå bildestøy, og heller ta høyde for dette m.h.t blender, lukker og støtte for kameraet. i svakt lys.
Kameraene i denne klassen er på full størrelse med speilrefleks (heretter kalt SLR). De har også fått med en meget god teknisk løsning fra SLR, nemlig mekaniske ringer for zoom og manuell fokus. Dette er svært behagelig, og ikke minst raskt i bruk. Det er ikke mange motorzoomkamera somo kan zoome like raskt, dessuten er man ikke låst til faste step av zoom da den jo er mekanisk og helt trinnløs. Det å kjøre manuell fokus med en ring i stedet for via menyknapper er også totalt overlegent i bruk. En annen fordel ved å ikke ha motorzoom er mindre strømforbruk til dette.
I likhet med de kompakte ultrazoomkameraene benytter også disse elektronisk søker, på godt og vondt. Som nevnt ovenfor, sjekk oppløsning på elektronisk søker når et slikt kamera vurderes. De med 115 000 punkter eller lavere gir et noe kornete bilde som kan gjøre det noe vanskelig å bedømme skarphet under opptak. De som har rundt 230 000 punkter gir meget skarpe bilder.
Grunnet størrelsen på kameraene benyttes plassen over søkeren som regel til et langt blitsfeste. Dette gjør at den spretter nokså langt over kamerahuset ved aktivering, og minsker dermed risikoen for røde øyne siden vinkelen mot objektivet øker.
Det er ellers i skrivende stund 3 produsenter som har kamera i denne klassen: Samsung, Fujifilm og Panasonic. De har tildels svært ulike løsninger på flere elementer på sine kamera. Objektivet er en ting. De fleste av Fujifilms objektiver (S6500, S9500, S9600) har en brennvidde på drøye 10x, 28-300mm, og har dermed god vidvinkel men ikke så lang tele som de øvrige. Panasonic (med FZ30 og FZ50) holder seg til 12x, 35-420mm, og da mer moderat vidvinkel men betydelig lengre tele. Samsung flesket derimot til med hele 15x da de lanserte sitt første og hittil eneste kamera Pro815. Det spenner da helt fra 28-420mm og er dermed meget godt i begge ender av brennvidden. Objektivene er ellers svært ulike fysisk. Samsungs kommer svært langt ut ved full tele, faktisk en dobling av ojektivlengden. Fujifilms kommer middels langt ut, mens Panasonic har klart å få til et relativt kompakt objektiv som ikke kommer en eneste mm ut, all elementflytting foregår inne i objektivet. Sistnevnte gjør det da litt mer stabilt å holde siden ikke tyngdepunktet flytter seg.
Av disse tre merkene er det desverre kun Panasonic som har bildestabilisering, som også er av typen optisk, og fungerer meget bra. Denne omtalen er da selvsagt noe farget av at jeg selv har Panasonic, og favoriserere denne med sine egenskaper. En sammenlikning av foregående generasjon i denne kategorien kan du finne på denne siden.
Noen hevder at mede så stort kamera kan man likegodt kjøpe SLR. Husk da at for å dekke opp tilsvarende brennvidde må man som regel ha minst 2 objektiver. Det er ikke alltid like interessant å måtte ha et ekstra objektiv i beltet/lomma/sekken for å skifte hver gang motivene krever dette. Med et slikt ultrazoom har man dekket det meste med ett enkelt objektiv.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|
Speilrefleks
Den andre siden av kameraverdenen er da speilrefleks, SLR. Det kalles også ofte for systemkamera, da man kjøper seg inn i et system, der optikk og tilbehør er tilpasset det aktuelle systemet. Canon, Nikon, Pentax, Olympus m.fl. kjører da sine egne systemer. Systemene har litt forskjellige størrelser på bildebrikkene, hvilket medfører ulike såkalte cropfaktorer. Det vil si hva aktuell brennvidde tilsvarer i et fullstørrelse-format (FF) på 35mm film tilsvarer. Nikon og Pentax har en faktor på 1.5x, Canon på 1.6x, mens Olympus liger på 2x, da de har noe mindre brikke enn de øvrige. Olympus med sitt FourThirds-format er forøvrig det eneste somer designet fra bunnen av for digitalt format. Det kan derfor virke litt forvirrende med brennvidder som gir ulike utslag på de forskjellige kameraene. Et 18-70mm objektiv vil derfor f.eks. tilsvare 27 - 105mm på Nikon/Pentax, 28.8 - 112 på Canon og 36 - 140mm på Olympus. Verd å tenke på.
Den virkelig store fordelen med SLR er bildebrikken som er mange ganger større enn på kompakte kamera, i snitt ca 9x så stor. Det betyr at den får enormt mye mer lys inn, og dermed svært mye bedre signal/støyforhold. Mens kompakte stort sett sliter med støy allerede fra ISO 200 er som regel ikke støy noe tema helt opp til ISO 800, og tildels 1600 til nød uten dramatisk mye støyDette muliggjør derfor opptak i relativt svakt lys med noe høy ISO med overraskende resultat.. Les mer om forholdet bildestøy kontra brikkestørrelse på denne siden. Toleransen for støynivå er forøvrig varierende med kameramerke. Men totalt sett er allikevel alle SLR fullstendig overlegne kompakte hva støy og ISO angår.
Har man så bestemt seg for merke, er det en rekke objektiver å velge i, og til de fleste merker får man også objektiver fra tredjepartsleveandører som Sigma, Tamron og flere. De er ofte betydelig rimeligere enn de fra kameraprodusentetn, men man må da ikke bli overrasket over noe dårligere kvalitet. Man får imidlertid som regel mye objektiv for en rimelig penge. Med valg av merke er det jo også mulig å skaffe seg andre og nyere kamerahus senere, og bare beholde objektivene som fortsatt passer til nye kamerahus.
Som med de fleste andre kategoriene er det også tildels store forskjeller i de tekniske løsningene på SLR-kamera. Noen har innebygget autofokusmotor i huset, da er ikke det noe å tenke på ved objektivvalg. Men har det ikke motor må man kjøpe objektiver med motor for å få autofokus til å fungere. Automatisk støvfjerning på bildebrikken har i det siste blitt mer utbredt, foreløpig er det kun Olympus som faktisk har fått dette til å fungere Bildestabilisator er det også kun enkelte modeller som har. Det er like kjærkomment på SLR som på ultrazoomkamera.
På SLR er det iallfall optisk søker på alle, men det er store forskjeller på hvor store, lyssterke og gode de er. Her bør man prøve selv i butikken for å se om man liker det. Størrelse og grep variere også sterkt, også dette bør prøves da alle har ulike hender og grep. En ulempe med SLR er at søkeren gjør det noe vanskelig med svært høye eller svært lave opptaksvinkler. Det kan føre til at man "skyter fra hofta" uten å faktisk se søkeren, for å i det hele tatt få tatt noe bilde. Eksempler kan være nede langs bakken når det er vått, eller høyt over en folkemengde. Nå har imidlertid Olympus tråkket opp løypa og lansert såkalt LiveView på flere av sine modeller. Det betyr at man faktisk får levende søkebilde på LCD'en. Deres første utgave var riktignok ikke særlig bra, da den optiske søkeren ble svært mørk, men neste generasjon fikk en annen løsning, og dermed mye bedre. Flere andre produsenter er for tiden i gang meg å lageLiveView, så dette vil nok bli mer vanlig.
På SLR finner man også et eller to justeringsratt, små tannhjul på kamerahuset. Desverre har ikke alle spandert to hjul, men ett er bedre enn ingen. Dette/disse brukes til en del justeringer, f.eks. har de med to hjul da blender og lukkerjustering på hvert sitt hjul i manuell modus. Det er en kjapp og behagelig måte å justere på.
Objektiver byttes ellers kjapt og greit, da det er bajonettfeste på disse. Man skal bare huske på å beskytte åpne kamerahus og objektiver mest mulig mot støv ved bytte.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|
Speilløse systemkamera
Den nyeste typen kamera er de speilløse systemkameraene. Olympus og panasonic var først ute med sitt samarbeidsprosjekt Micro FourThirds. Dette systemet er basert på Olympus' system FourThirds som de benytter på sin ordinære speilrefleksserie. Brikkestørrelsen er den samme men de har droppet speilløsningen og dermed også den optiske søkeren. Det er følgelig kun LCD-skjermen med Live View tilgjengelig. På noen modeller kan det også monteres en ekstra søker, som regel i blitsskoen, for å få en søker som bl.a. er meg egnet i sterkt sollys da den store skjermen kan være vanskelig å se. Fordelen med å droppe speilløsningen er at både kamerahuset og optikken kan gjøres betydelig mindre. Panasonic ble raskt meget populære med sine G, GF og GH-serier. .Etter hvert kom Olympus med sin PEN-serie som også har blitt meget godt mottatt. De to regjerte lenge dette markedet, men i skrivende stund har både Sony, Nikon og flere kommet med tilsvarende løsninger. Med de minste objektivene er de minste kameraene faktisk mindre enn enkelte kompaktkamera. Bildet her viser Panasonic GF3 som i skrivende stund vel er markedetes minste med sitt 14-42mm meget kompakte objektiv. Dette systemet har nok kommet for å bli, det har blitt en sterk konkurrent til speilreflekskameraene grunnet sin kompakthet.
Oppsummert:
| Fordeler | Ulemper |
|
|